Bunadens lange tradisjon på Vestlandet

Samlebilde med dame og mann i Fanabilde, hårbånd på dame og sølje

Bunadene på Vestlandet har en lang tradisjon og i tillegg har de utviklet seg med flere valgmuligheter, bruksområder og mye mer.

Bunader på Vestlandet

Hardangerbunaden blir, av mange, omtalt som «Den første bunaden», og bunaden ble et symbol på det norske under Nasjonalromantikken på 1800-tallet. Ordet «Hardangerbunad» er en samlebetegnelse for bunader fra Hardanger, og bunadene kan variere i mønstre, farger og stoff.

I tillegg til Hardangerbunaden, har du garantert også hørt om bunadene fra Fana og Nordfjord, men det finnes mange bunader på Vestlandet, faktisk rundt 55-60 ulike! Noen med lange og spennende tradisjoner, sammen med enkelte bunader av nyere dato. Flere av bunadene har valgmuligheter siden det finnes mengder av skjorter, forklær og annet tilbehør å velge mellom.

Damer i Hardangerbunad

Bunadens bruksområde

Før i tiden brukte vi ikke bunadene like mye som det vi gjør i dag, til konfirmasjon var det eksempelvis mer vanlig med pentøy. Nå bruker vi bunader i dåp, konfirmasjon og til 17. mai. Det er også blitt mer og mer vanlig å bruke bunad på julaften og i bryllup, i tillegg er det blitt en tradisjon å bruke bunad under Festspillene.

Hege hos Norges Husflidslag forteller en sjarmerende historie om venninnen som arvet en bunad fra sin mor.

I stakkelommen lå det en liten notatbok. I boken hadde venninnens mor notert anledning, dato og værmeldingen fra hver gang hun brukte bunaden. Notatboken fylles fremdeles opp med anledning, dato og værmelding, men nå av Heges venninne. Den ligger fortsatt trygt i stakkelommen.

Husk å lufte bunaden én gang i året, den er i ull og egnes godt for lufting. Det er også lurt å oppbevare den i en bunadspose, eventuelt et dynetrekk. Men husk å tette godt rundt hullet med kleshengeren for å unngå møll. Les mer om vask og stell av bunad, skjorte og sko!

Damer i Hardangerbunad

En lang tradisjon

I Norge har vi ulike organisasjoner, husflidslag og ungdomslag som jobber med å bevare bunaden ved å rekonstruere og finne gamle deler til den. I tillegg har Leikarringen vært med å holde liv i bunaden. Bunaden har lenge vært et symbol på det norske, og før kunne du se på en bunad hvor den var fra grunnet stoffet, i dag er dette vanskeligere da valgmulighetene er langt større. Likevel var det ikke før i 1994, ved OL i Lillehammer at bunaden fikk alle til å sperre opp øynene. På den iskalde åpningsseremonien var det en stor delegasjon fra Hordaland som stilte opp i parade med bunad. Etter dette tok bunaden helt av, og ble mer populær enn noen gang tidligere.

Før var det stas å ha en helt ny bunad, men i følge Hege, er det i dag vel så stas å arve, enten en hel bunad, eller deler av den, skjorte, forkle eller sølv. På denne måten kan du skape din egen unike bunad.